Pulp Fiction er en amerikansk film fra 1994 regissert av Quentin Tarantino. Hovedrollene er John Travolta, Samuel L. Jackson, Uma Thurman og Bruce Willis.
Det som gjør Pulp Fiction til en postmoderne tekst er at filmen ikke er som vanlige Hollywood filmer. Den bryter med det typiske og vanlige. Vi skal ikke lete etter betydningene eller forklaringene. Vi får ikke vite hvorfor de skal drepe de forskjellige personene. Denne filmen er leken og uhøytidlig, akkurat som postmodernisme blir definert. Kombinerer gamle og nye virkemidler og kulturer, samtidig som sjangrene blandes litt her og der. Man vet ikke helt om det er fakta eller fiksjon vi ser på. Filmen viser også til andre tekster, det som kalles intertekstualitet. Filmen henviser spesielt til Bibelen flere ganger gjennom filmen, der rollekarakteren Jules bruker et sitat han kan utenat hver gang han skal drepe noen. Filmens begynnelse er ikke fra starten i historien, men midt i. Man blir litt forvirret når det gjelder når de ulike hendingene skjer. Det er det som er meningen, det er det som gjør vanskelig for publikum å følge med når disse tingene skjer. Men det er jo det som gjør filmen så unik og annerledes. Filmen ligger under sjangeren kriminaldrama, så sjangeren er veldig forskjellig og hopper hit og dit. Men den blir brukt på en god og passende måte til filmen. Filmen krever litt av publikum. De forventer å se en vanlig og normallaget produksjon. Filmer snakker derfor til publikum på flere nivåer og stadier og det er det som gjør det til en overraskende og veldreid film.
Kilder:
(18.02.2010) http://no.wikipedia.org/wiki/Pulp_Fiction 26.02.2010
Boka: Mediemøter 2, Kap 19, Del 6, s 210-212.
